Opp grytidlig for å si det mildt! Lars stod i teorien opp kl to i natt. Jeg stod opp kl seks etter å ha ligget småvåken hele natta og morningen.
Spiste frokost og gikk ned til bassenget som første par – fikk akkurat plassene vi ville ha;) Skal sies at bassengområdet ikke akkurat er overcrowded uansett.
Lå å døste i 3 timer – trodde det skulle begynne å regne, så gikk opp på rommet. Der sloknet vi i over to timer, det var godt! Lars drømte så føttene sprellet (han var med i et dataspill) – jeg drømte at vi var på Tioman og alt var dritt.
Så dusjet vi å gikk ned for å høre om Nick, the salesman, hadde vist seg. Da vi kom var han der! Og pakkene han skulle ha sendt for et år siden stod der så pent pakket og med adressen vår på og alt. Så han hadde ikke bøffet oss, men han hadde mistet lokalet sitt rett etter vi var der ifjor – og flyttet inn i dette nye bare for et par mnd. siden (look – the bamboo leafs are still green). Glade og fornøyde gikk vi i banken, kjøpte billetter til festivalen, og Lars gikk tilbake til Nick for å se på noen paranger (Iban-hodejeger sverd). Vi tok en matbit på en lokal indisk cafe – spiste roti canai, plain roti med dall! Nam. Jeg gikk opp Indiastreet på jakt etter strandkjole. Jeg fant det, og fant Lars og Nick med hver sin øl på bakrommet, og fem-seks paranger foran seg. Vi kjøpte en 100 år gammel flott parang som vi skal ha på peisen. Den er for dyr til å shippe med de andre greiene, så den tar vi i bagasjen.
Tok en liten time i ettermiddagssolen, så opp på rommet og skiftet litt. Avsluttet med gratis-snacks og drikke i 12 etg. Så er det pakking for avreise Batang-Ai imorgen tidlig kl. åtte!
