Lurer på om det ville vært hensiktsmessig å min evt proffe side med den familiære, men det er vel greit å fokusere på den man først kommer i gang med.

Da er det kanskje på sin plass med litt refleksjon og store ord, men det er egentlig ikke nødvendig. Nå handler det om å nyte øyeblikket. Venner med mer familieerfaring enn oss forteller at denne tida går altfor fort, og jeg akter for en gang skyld å få med meg hva som skjer i nuet.

Men et par tanker kan man jo gjøre seg allikevel. Da vi flyttet fra Smalgangen på Grønland til Markveien på Grunerløkka, så hadde vi selvsagt barn med i framtidslikningen, men vi hadde ikke drømt om at vi skulle få hund og to barn på så kort tid.

Teddy brakte mye “love in our life”. Og det var kanskje derfor at Elisabeth ble gravid bare noen uker etter at vi fikk Teddy – uansett er det et sammentreff han får mye av æren for.

Å oppdra en liten valp er mye jobb og har gitt oss mye verdifull erfaring. Det er ikke få paralleller mellom små hunder og små barn. Men ingenting hadde forberedt oss på tvillinger. Det er ikke noe man planlegger.

Mange sa at det kom til å bli veldig tøft og utfordrende og alt det der. Men vi vet ikke bedre enn at sånn som det er for oss, er det å få barn. Bare fantastisk flott og stas.

Nå er jeg riktignok enda hjemme med barna sammen med Elisabeth og vi har snille besteforeldre som bytter på å bo sammen med oss, så vi får mye hjelp.  Men neste uke lunter jeg tilbake på jobb og skal spre permisjonen min over en lengre deltidsperiode istedet for å ta ut alt med en gang.  Håper jeg får til å tilpasse jobbinga både med tanke på familien og med tanke på mine kolleger.

Jeg har i hvert mange gode grunner til å komme meg tidlig hjem fra jobb på ettermiddagen.

PS: denne bloggen ble startet for mange år siden, men har ligget litt brakk mens jeg blogget for Secondbrain prosjektet mitt. Jeg tenkte å ta opp tråden igjen nå som jeg har blitt pappa (første gangen jeg skriver det !) slik at jeg får dokumentert alle de små øyeblikkene og skriblet ned en og annen tanke. Jeg skriver for meg selv og har ingen redaksjonell plan eller plakat.

Fint folkeliv, mange fra KL her.

Jeg klarte ikke la vær å være konsulent og kom med mange gode råd hvor hvordan de kan lage gode produkter til turistene.

Disse rådene delte jeg også med sjefen da jeg kom tilbake og han var overraskende interessert i feedback.

Først fisket vi med stang. Uten hell. Lengre opp møtte vi fettern til guiden som vi lånte et garn av. Jeg fikk noen fine bilder når han kastet garnet. Ingen fisk dog. Enda lengre opp møtte vi fetteren igjen. Han hadde hatt bedre fiskelykke og vi plukket opp noen fisk fra båten hans.

Tilslutt kom vi til en stenstrand hvor vi gikk iland for å bade og lage mat. Guidene kokte fisk og ris i bambusrør over åpen ild og vi spiste sammen.

Fremme på kaia tok vi en 20 minutters båttur over innsjøen til Hilton Batang Ai Longhouse resort. Vi hadde booket en suite. Den var helt OK standard, men veldig mørk. Longhouse konseptet funker ikke for hoteller.

På ettermiddagen hoppet vi i bassenget.

Maten var veldig bra. Buffet of course, men alt smakte.

Resorten er midt i jungelen, ved innsjøen, men det føles ikke helt slikt. Hører A/C bedre enn fuglene, og liten utsikt.

Spiste frokost og gikk ned til bassenget som første par – fikk akkurat plassene vi ville ha;) Skal sies at bassengområdet ikke akkurat er overcrowded uansett.

Lå å døste i 3 timer – trodde det skulle begynne å regne, så gikk opp på rommet. Der sloknet vi i over to timer, det var godt! Lars drømte så føttene sprellet (han var med i et dataspill) – jeg drømte at vi var på Tioman og alt var dritt.

Så dusjet vi å gikk ned for å høre om Nick, the salesman, hadde vist seg. Da vi kom var han der! Og pakkene han skulle ha sendt for et år siden stod der så pent pakket og med adressen vår på og alt. Så han hadde ikke bøffet oss, men han hadde mistet lokalet sitt rett etter vi var der ifjor – og flyttet inn i dette nye bare for et par mnd. siden (look – the bamboo leafs are still green). Glade og fornøyde gikk vi i banken, kjøpte billetter til festivalen, og Lars gikk tilbake til Nick for å se på noen paranger (Iban-hodejeger sverd). Vi tok en matbit på en lokal indisk cafe – spiste roti canai, plain roti med dall! Nam. Jeg gikk opp Indiastreet på jakt etter strandkjole. Jeg fant det, og fant Lars og Nick med hver sin øl på bakrommet, og fem-seks paranger foran seg. Vi kjøpte en 100 år gammel flott parang som vi skal ha på peisen. Den er for dyr til å shippe med de andre greiene, så den tar vi i bagasjen.

Tok en liten time i ettermiddagssolen, så opp på rommet og skiftet litt. Avsluttet med gratis-snacks og drikke i 12 etg. Så er det pakking for avreise Batang-Ai imorgen tidlig kl. åtte!

Ut å trø for litt shopping og sightseeing. Først noen ærender på kjøpesenteret. Fant et par tursko til 70 kroner som skal gjøre tjeneste i Muli istedet for mine løpesko.

Så dro vi til kinabyen og spaserte i de koselige og trange gatene. Vi fant etter hvert en gågate som heter india street. Så gikk vi videre opp til mosken og så på moskegården.

Deretter gikk vi tilbake og tok båten over elva for å se på Guvernørens bygning og monsteret av en government building. Det var ikke mulig å komme inn noen av stedene.

Så dro vi tilbake og gikk innom der vi kjøpet ars and crafts i fjor på jakt etter Nick – the salesman. I butikken kunne de fortelle at de hadde fått nytt management og at den forrige hadde flyttet. Vi gikk til den nye addressen og ble møtt noe unvikende. Vi kom tilbake etter hvert og da var det endelig noen som tok tak i saken. Vi skulle komme innnom igjen neste dag.

Så dro vi til å spiste Roti Canai på en fin indisk plass. 20 kroner ble det for lunch tilsammen!.

etter hvert – bassenget. Ingen trening for gymmen var stengt. 10 lengder svømming.

På kvelden gikk vi opp i executive loungen for litt drinks og snaks. Etterpå dro vi på Bla Bla Bla for å spise fancy fusion food. Det var helt greit, ingen høydare.

Så gikk vi innom en kafe ved the waterfront hvor de serverte elendig Gin Tonic (hjemmebrent). Bare på Hilton reddet Lars med en dobbel mørk rom.

Så til sengs. Men sov bare i 2 timer. Våknet halv to og fikk ikke sove igjen før frokost. Klokken fem begynte Moskeen å synge.

Fin soloppgang.

This is just to show Heming what we can do online with the new web2.0 services.

Secondbrain will be next.