5 timers transfer til Damai i bil. Lang tur. Fikk et veldig fint beach front rom på Damai Beach Resort. Balkong og nydelig utsikt med direkte adgang til stranden.

Fint folkeliv, mange fra KL her.

5 timers transfer til Damai i bil. Lang tur. Fikk et veldig fint beach front rom på Damai Beach Resort. Balkong og nydelig utsikt med direkte adgang til stranden.

Fint folkeliv, mange fra KL her.

5 timers transfer til Damai i bil. Lang tur. Fikk et veldig fint beach front rom på Damai Beach Resort. Balkong og nydelig utsikt med direkte adgang til stranden.

Fint folkeliv, mange fra KL her.

5 timers transfer til Damai i bil. Lang tur. Fikk et veldig fint beach front rom på Damai Beach Resort. Balkong og nydelig utsikt med direkte adgang til stranden.

Fint folkeliv, mange fra KL her.

Kan ikke være i jungelen uten å gå på tur, så vi booket en fem timers tur gjennom Smuggelers’ trail. Først tok vi båt 20 min, deretter var det en kraftig stigning gjennom tett kratt opp til et pausepunkt. Det var bare begynnelsen. Turen var mye lengre og vanskeligere enn vi hadde forventet, og siden det var lite wildlife å se, fikk vi lite belønning underveis. Det ble en strabasiøs tur men våre kommentarer gjorde at vi etter hvert ble godt kjent med guiden. Han syntes også det var litt tungt og litt for lite å se.

Jeg klarte ikke la vær å være konsulent og kom med mange gode råd hvor hvordan de kan lage gode produkter til turistene.

Disse rådene delte jeg også med sjefen da jeg kom tilbake og han var overraskende interessert i feedback.

Vi hadde booket en fisketur med en lokal Iban guide. Vi dro først en time med long boat over innsjøen og deretter upriver. Lite wildlife. Etter hvert kom vi til en jam lock hvor masse logs hadde stengt passasjen gjennom elven. Men vi kom igjennom etter litt kreativ og målbevisst manøvrering.

Først fisket vi med stang. Uten hell. Lengre opp møtte vi fettern til guiden som vi lånte et garn av. Jeg fikk noen fine bilder når han kastet garnet. Ingen fisk dog. Enda lengre opp møtte vi fetteren igjen. Han hadde hatt bedre fiskelykke og vi plukket opp noen fisk fra båten hans.

Tilslutt kom vi til en stenstrand hvor vi gikk iland for å bade og lage mat. Guidene kokte fisk og ris i bambusrør over åpen ild og vi spiste sammen.

Pick up fra hotellet klokken 0800. Så fire timer biltur. Et kort stopp halvveis hvor vi kjøpte noen øl for å ha med oss.

Fremme på kaia tok vi en 20 minutters båttur over innsjøen til Hilton Batang Ai Longhouse resort. Vi hadde booket en suite. Den var helt OK standard, men veldig mørk. Longhouse konseptet funker ikke for hoteller.

På ettermiddagen hoppet vi i bassenget.

Maten var veldig bra. Buffet of course, men alt smakte.

Resorten er midt i jungelen, ved innsjøen, men det føles ikke helt slikt. Hører A/C bedre enn fuglene, og liten utsikt.

Opp grytidlig for å si det mildt! Lars stod i teorien opp kl to i natt. Jeg stod opp kl seks etter å ha ligget småvåken hele natta og morningen.

Spiste frokost og gikk ned til bassenget som første par – fikk akkurat plassene vi ville ha;) Skal sies at bassengområdet ikke akkurat er overcrowded uansett.

Lå å døste i 3 timer – trodde det skulle begynne å regne, så gikk opp på rommet. Der sloknet vi i over to timer, det var godt! Lars drømte så føttene sprellet (han var med i et dataspill) – jeg drømte at vi var på Tioman og alt var dritt.

Så dusjet vi å gikk ned for å høre om Nick, the salesman, hadde vist seg. Da vi kom var han der! Og pakkene han skulle ha sendt for et år siden stod der så pent pakket og med adressen vår på og alt. Så han hadde ikke bøffet oss, men han hadde mistet lokalet sitt rett etter vi var der ifjor – og flyttet inn i dette nye bare for et par mnd. siden (look – the bamboo leafs are still green). Glade og fornøyde gikk vi i banken, kjøpte billetter til festivalen, og Lars gikk tilbake til Nick for å se på noen paranger (Iban-hodejeger sverd). Vi tok en matbit på en lokal indisk cafe – spiste roti canai, plain roti med dall! Nam. Jeg gikk opp Indiastreet på jakt etter strandkjole. Jeg fant det, og fant Lars og Nick med hver sin øl på bakrommet, og fem-seks paranger foran seg. Vi kjøpte en 100 år gammel flott parang som vi skal ha på peisen. Den er for dyr til å shippe med de andre greiene, så den tar vi i bagasjen.

Tok en liten time i ettermiddagssolen, så opp på rommet og skiftet litt. Avsluttet med gratis-snacks og drikke i 12 etg. Så er det pakking for avreise Batang-Ai imorgen tidlig kl. åtte!

Opp sent. Sliten etter turen. Frokost klokken halv ti.

Ut å trø for litt shopping og sightseeing. Først noen ærender på kjøpesenteret. Fant et par tursko til 70 kroner som skal gjøre tjeneste i Muli istedet for mine løpesko.

Så dro vi til kinabyen og spaserte i de koselige og trange gatene. Vi fant etter hvert en gågate som heter india street. Så gikk vi videre opp til mosken og så på moskegården.

Deretter gikk vi tilbake og tok båten over elva for å se på Guvernørens bygning og monsteret av en government building. Det var ikke mulig å komme inn noen av stedene.

Så dro vi tilbake og gikk innom der vi kjøpet ars and crafts i fjor på jakt etter Nick – the salesman. I butikken kunne de fortelle at de hadde fått nytt management og at den forrige hadde flyttet. Vi gikk til den nye addressen og ble møtt noe unvikende. Vi kom tilbake etter hvert og da var det endelig noen som tok tak i saken. Vi skulle komme innnom igjen neste dag.

Så dro vi til å spiste Roti Canai på en fin indisk plass. 20 kroner ble det for lunch tilsammen!.

etter hvert – bassenget. Ingen trening for gymmen var stengt. 10 lengder svømming.

På kvelden gikk vi opp i executive loungen for litt drinks og snaks. Etterpå dro vi på Bla Bla Bla for å spise fancy fusion food. Det var helt greit, ingen høydare.

Så gikk vi innom en kafe ved the waterfront hvor de serverte elendig Gin Tonic (hjemmebrent). Bare på Hilton reddet Lars med en dobbel mørk rom.

Så til sengs. Men sov bare i 2 timer. Våknet halv to og fikk ikke sove igjen før frokost. Klokken fem begynte Moskeen å synge.

Fin soloppgang.

Submit a comment and we’ll send you an invite.